Uke 51 2016 - Jul, jul, strålande jul!

Hei, hå, nå er det jul igjen, nå kommer nissen frem i fra sitt skjul igjen!

Ja, for nå er det virkelig jul, med første juledag i dag, julaften i går, og andre juledag i morgen. Og jammen var det lille julaften på fredag. Dette er antagelig den beste uka i året for mange, i alle fall for min kjære sønn, Rune, som gang på gang i går sa; "Jeg elsker julen!" For oss, som har familie og venner å kose oss sammen med i julen, og mange som gir oss gaver, og mange som vi kan gi gaver til, er denne tiden av året virkelig den beste tiden av året. Så heldige vi er!

De siste 27 dagene, ganske nøyaktig 4 uker minus en dag, har vi blogget oss gjennom julestria i adventsbloggen vår, og delt adventstida, og mye av det som skjer hos oss når vi har besøk av nissene som kommer fra Nisseland på besøk. Det er mye gøy, og slik skal det være, for barna må få lov til å ha en magisk adventstid og en magisk jul, selv om det skjer mye fælt rundt omkring i verden. Det synes i alle fall jeg!

Vi koser oss med adventstiden her i huset, selv om jeg personlig kjenner på litt stress også, siden jeg helst ville vært en av de damene som har fullstendig kontroll på huset, julebaksten, husvasken og alt det andre som hører julen til, kanskje til og med vært vertinne for et par juleselskap og juleverksteder og mer til. Det er jeg ikke, og jeg innser vel sakte, men sikkert, at jeg aldri kommer til å bli en sånn dame. Men jeg håper at det barna sitter igjen med ikke bare er at jeg har vært lei meg for at huset står på hodet, men en følelse av at pappa og mamma har tatt seg tid til å være sammen med dem, og gjøre ting med dem, i adventstiden.

Og så koser jeg meg med å blogge om adventstiden. Det er gøy å dele med andre, og det er gøy å lage en fortelling ut av alt det som skjer og blir sagt, og kanskje særlig barnas reaksjoner på hva nissene finner på. Og jeg forsøker å gjenfortelle det som hender så korrekt som mulig. Og vi setter utrolig pris på alle som leser bloggen, og kommer med koselige tilbakemeldinger og kommentarer. Det gir en ekstra glede å vite at det er mange som koser seg med å lese adventsbloggen vår nesten som en adventskalender, mens andre er sporadisk innom og leser en gang i blant. Vi setter pris på dere alle!

Men nå er det slutt på adventsbloggingen for i år, og det er greit, for nå er det jul. Og snart er det nyttår også, og jeg har "gjennomført" mitt nyttårsforsett for 2016, å blogge ett innlegg i denne bloggen hver uke. Det har blitt 51 innlegg her så langt i år, og det er jeg egentlig litt stolt over, for jeg må innrømme at jeg ikke har verdens beste "track-record" når det kommer til å gjennomføre nyttårsforsetter. Så jeg er nokså fornøyd med at dette året har bydd på mestringsfølelse i så måte for min del.

Bingokaka jeg leverte mandag denne uka - slikt gir også mestringsfølelse!

I dag har vi kost oss videre her i huset. Barna har utforsket noen av julegavene sine, mens vi voksne har laget juledagsfrønsj, juledagsmiddag (kalkun her i huset, siden det er vanlig julemiddag 1. juledag i mange land), og ellers julekos med litt småkaker, julekake fra Tyskland, pinnebrød fra Ungarn, og enda litt til. Det var faktisk et godt stykke utpå dagen (under juledagsfrønsjen) før barna kom på at de ikke hadde sett nissene i dag, og samtidig kom de på at de ikke hadde sjekket julestrømpene.

De kom fort frem til at nissene nok hadde reist i natt, og når de fant både gaver og snop i julestrømpene, var det ikke vanskelig å konkludere med at nissene nok hadde dratt med Julenissen når han var innom i natt og fylte i strømpene til barna. Og det går helt fint, for vi kan jo ikke ha besøk av nisser hele året rundt, heller, selv om barna sier de kunne tenkt seg det, så tror jeg fort at adventstiden hadde mistet sin magi om de alltid hadde vært her hos oss.

I ettermiddag fant pappa og Amanda boka som Regulus har hatt med seg med julesjekklisten. Og nå hadde han krysset på alt på listen, til og med julestrømpene, og så hadde han skrevet en hilsen bakpå boka til barna, der nissene takket for seg. Så da later det til at nissene er fornøyd med årets adventstid, og at vi kom "i mål" likevel, om jeg så litt mørkt på tilværelsen de siste dagene før jul.

Nå er det en uke igjen av 2016, og neste søndag har vi alt kommet en dag ut i 2017. Det blir blogg også da, for jeg har jo sagt at jeg skulle skrive 52 innlegg - og så kan det være at jeg har kommet på en ny utfordring til meg selv for det nye året. Men det kommer jeg til da.

Nå gjenstår det bare å ønske en riktig god jul til alle, også i denne bloggen, og en velsignet romjulstid ønskes alle!

⭐⭐🎄🎄🎄⭐⭐

Jul, jul, strålande jul!
Glans over kvite skoga.
Kom, kom, heilage jul,
Senk din kvite vinge
Over ein strid full av blod og larm
Over kvart sukk i frå menneskebarn
Over dei slekter som går til ro
Over den ungdom der livet skal gro.
Kom, kom, heilage jul
Senk dine kvite vinge!

⭐⭐🎄🎄🎄⭐⭐

Uke 50 2016 - Litt magi i hverdagen er ikke feil!

Søndag i uke nummer 50 i året 2016. Det vil si at jeg begynner på mitt femtiende innlegg i denne bloggen, og det er ganske nøyaktig 2 innlegg igjen (og 2 uker igjen) til nyttår, da jeg har klart årets nyttårsforsett om et ukentlig innlegg i bloggen min. Jeg skal innrømme at jeg er litt fornøyd med at det ser ut til at jeg kan klare dette. Men la oss ikke ta feiringen på forskudd!

For tenk om jeg feirer stort i dag, og så glemmer jeg kanskje å blogge neste søndag (som vel egentlig er den siste i år, siden søndagen etter jo er første januar, når jeg tenker meg om), og dermed ødelegger hele forsettet - etter at jeg har feiret at jeg har klart det?!? Det må bare ikke skje. Så vi sparer feiringen til neste uke. I hvertfall!

Ja, hva skjer i livet mitt for tiden, da? Jo, det rusler jo og går med litt juleforberedelser, om du ikke visste det. Jeg blogger jo hver dag i adventsbloggen om alt det som skjer hos oss, og med de fire nissene som vi har på besøk for tiden. "Du lager deg arbeid", sier mamma til meg. "Jeg forstår ikke hvordan du orker", sier andre til meg. Jo, det er jo litt "arbeid" med alt en finner på, men du, så kjedelig det hadde vært om en aldri fant på noe da! Og så lenge vi har det gøy med det, så er det ikke et "ork", det er moro!

Vel, jeg har jo skrevet mye i adventsbloggen, så det er vel kanskje ikke nødvendig å gjenta meg selv. Men jeg har lyst til å fortelle litt mer om dagens tur til butikken med min kjære sønn, Rune. For en god stund siden (faktisk over ett år siden) fikk han nemlig sitt aller første bankkort. Rune kaller det kreditt-kort, men det er det jo ikke, det er et bank-kort. I alle fall. Kortet ble forlagt (av oss, ikke av Rune) før gutten egentlig fikk det, men i dag dukket det opp da jeg lette etter noe helt annet.

Når jeg først er inne på det der med ting som forsvinner, må jeg bare fort innom lysene vi kjøpte til å henge i flaggstangen for et godt år siden. I fjor kom de nemlig ikke opp, for da var snora i flaggstanga ødelagt. Jeg kjørte lenge rundt med dem i bagasjerommet, og jeg er ganske sikker på at vi bar det inn i kjelleren en gang i vår, men nå finner vi altså ikke de lysene. Men det var altså en digresjon.

I alle fall. Både kort og kode var plutselig på plass, og siden det var søndagsåpen butikk i dag, og Rune og jeg var alene hjemme, og jeg likevel måtte på butikken, så passet det bra for lillemann å øve seg litt. Vi avtalte på forhånd at han skulle få kjøpe seg et blad, og så en snopeting, enda det ikke var lørdag i dag, og så skulle jeg betale han tilbake det han brukte, så han ikke brukte opp bursdagspengene sine.

Rune ville helst gått i kassen med en gang og kjøpt det han ville ha, men han holdt ut, og handlet sammen med meg gjennom butikken helt til vi nærmet oss kassen. "Nå er det min tur til å handle", sa han, og fant seg en pakke "Hubba-bubba", som han ville ha. Jeg minnet han på at han skulle ha et blad også, og etter at jeg hadde forklart han at han skulle få igjen penger, så fant han seg et blad også.

På forhånd hadde vi snakket om at koden skulle være hemmelig, og at han ikke måtte fortelle den til noen, men når gutten hadde fått kortet riktig vei inn i kortleseren, så kom de første to tallene høyt, før jeg minnet han på at det var hemmelig. Men jenta i kassa lovet at hun ikke skulle fortelle det til noen, så jeg tror det skal gå bra. Og gutten klarte seg godt, og var stolt som en hane over å ha handlet med sitt eget "kredittkort" for første gang.

Vel ute i bilen, så fant jeg fram mobilen og logget meg inn i nettbanken, og viste Rune hvor mye penger det var på kontoen hans, og så hvordan jeg overførte penger fra min konto til hans, og at det dermed var like mye penger på kontoen som før. "Det er jo magi", mente Rune, akkurat som i Harry Potter. "Du bare trykker på mobilen din, og så er det plutselig mer penger i kortet mitt". Rune var storimponert over alt som går an, selv om han nok ikke helt forstår hvordan det her fungerer.

Magiske blomster - de var hvite, nå er de blå... :-)

Og det er jo nettopp det jeg synes er så fantastisk bra - at barna våre opplever at verden vi lever i, er full av magi. Og kanskje er det nettopp det som vi håper å oppnå med adventsaktivitetene våre - at julens magi skal vare enda litt lengre, både for barna våre, men også i våre egne liv. For verden blir bare et enda bedre sted å være, når den krydres med litt magi i hverdagen!

Og kanskje de lysene til flaggstangen også dukker opp en dag, på magisk vis, skal du se.

Uke 49 2016 - Jeg kan være positiv også, i alle fall når det snart er jul!

Ja, så var det jammen søndag igjen, og en ny adventsuke er over. Jeg har blogget meg gjennom også denne uka, med daglige innlegg i adventsbloggen, så det meste av familiens krumspring er gjennomgått og dekket der. Da må jeg finne noe annet å blogge om her i "søndagsbloggen" min, og det er jo egentlig ganske greit, så lenge jeg finner på noe annet jeg vil skrive om her.

Hans Inge Fagervik i Sokndal kirke denne uka.

Nå er jo hverdagen for tiden ganske så gjennomsyret av at vi er midt i adventstiden, med alt som hører med der, så det er jo nærliggende å skrive om det. Nå tror jeg kanskje at jeg klarte å lire av meg all min frustrasjon rundt det emnet sist søndag, så i dag kunne jeg jo forsøke å være litt mer positiv her i verden, skjønt, jeg er ikke så skrekkelig god på å være positiv for tiden. Noe de som kjenner meg best kanskje har fått merke mest.

Trond er jo absolutt den som er meg nærmest, kanskje sammen med mamma, så det er nok dem to det har gått mest ut over, kanskje på to forskjellige måter. Mamma og jeg har i alle de årene jeg har vært i jobb (og det begynner å bli noen år nå, for jeg er ikke akkurat ung lengre) hatt en vane med at jeg ringer henne fra bilen på veien hjem. Og da er det jo ofte slik, da, at hun får lastet over på seg all min frustrasjon akkurat der og da, for det er da vel slikt mammaer er til for? Det er godt å ha noen å "ventilere" til, når ting ikke har gått slik en tenkte eller håpte, og så er det noe med at en kan legge det litt bort, når en har fått satt ord på det som var frustrerende.

Trond, stakkars, han går det mer ut over. Han er en skrekkelig snill og tålmodig mann, og jeg er veldig klar over hvor heldig jeg er, som får lov til å være gift med han. Men av og til så får han nok vite akkurat hva jeg synes om at han ikke har gjort noe annet enn å sitte i godstolen og kikke på mobil eller fjernsyn, om han er hjemme en dag (sånn er det med de som jobber skift, de er av og til hjemme helt alene, med masse tid til å få orden på hus og hjem.) Og når jeg i det siste har vært noe negativt innstilt til det meste, så hjelper det ikke i det hele tatt.

Julestemning hos Geir Arne og Den Brune Bie i julebyen.

Nei, nå er jeg jo ikke i nærheten av å være positiv engang. Jeg prøver igjen. Det er nemlig littegrann lettere å være positiv akkurat for tiden, for det er så mye å glede seg over disse dagene nå fremover mot jul. Jeg er nemlig veldig glad i jul og adventstiden. Nei, jeg er faktisk ekstremt glad i jul og adventstiden. Dette er, i mine øyne, den beste tiden som finnes, med all forventning og glede som den bringer. Det gjør at jeg driver på og turer frem med alt mulig rart som en kunne forbinde med adventstiden i noen grad, og at det nok kan fremstå som en smule ekstremistisk i andres øyne.

Min ekstremisme er grunnen til at vi har sånn omtrent 17 adventskalendere her i hus, at vi har juletrærne fremme fra sånn omtrent 1. desember og til et godt stykke ut i januar (og, nei, jeg blir altså ikke lei av det juletreet), at vi sender og gir bort gaver og julekort til en hel masse mennesker, at det helst er julelys i alle vinduer og rom her i huset, og at det bugner av julepynt, juleaktiviteter og julemoro i familien vår. Mange synes nok at jeg er sprø som holder på sånn, og jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg order og gidder, men svaret mitt er så enkelt som dette: Jeg hadde ikke gjort dette om jeg ikke syntes det er skrekkelig gøy!

For meg (og mine) så er denne tiden noe av det mest magiske som skjer i løpet av et år. Slik var det da jeg var liten selv, og slik ønsker jeg at barna mine skal huske at det var når de en dag blir voksne. Og slik håper jeg at eventuelle barnebarn skal oppleve at det er, når så langt lir. Jeg tror at litt magi i hverdagen, det gjør oss bare godt, det å tro at ting som egentlig ikke er mulig (når en ser på fysikk og kjemi og sånne vitenskaplige ting), faktisk kan skje likevel, det tror jeg vi bare har godt av. I alle fall når det er julemagi det er snakk om. Er det ikke bare flott at vi kan tillate oss å tro litt på julenissen, og på at verden kan være et sted hvor en rødkledd mann med skjegg kan reise rundt hele jorden og dele ut gaver til store og små? Jo, det mener jeg absolutt!

Så, når jeg i løpet av høsten nok har vært mer negativ enn det som er sunt (og det skyldes nok ikke bare alle de hersens ettermiddagsukene til Trond), så håper jeg at julens magi kan være med å gjøre tiden fremover, også inn i det nye året, litt lysere og gladere for min egen del. Og det skader helt sikkert ikke at sola snart "snur", slik at vi igjen kan se frem mot sommer og lysere dager (på så mange vis!)

Uke 48 2016 - Adventstid og julestrid

Søndag, og tid for å skrive det førtiåttende innlegget i bloggen min for i år. Ja, tenk, vi har nå lagt bak oss uke nummer 48 i dette året, og det er bare 4 uker igjen før vi er inne i et nytt år! Tida flyr, selv om en ikke alltid har det gøy.

Denne uka har jeg begynt å skrive i adventsbloggen vår, når nissene kommer på besøk, så blir det blogging hver eneste dag om alle de rare tingene de nissene finner på i tiden frem til jul. I år er det fire nisser som er på besøk. Det begynte med Sirius, som dukket opp på trappa vår for 4 år siden, og så har det bare balla på seg, med to søsken, og i år altså en bestefar, som er på besøk. Dermed har jeg jo dekt mye av det som har hendt på familiefronten denne uka i den bloggen.

Så da sitter jeg med litt av det samme dilemmaet som i sommer, da jeg blogget hver dag i feriebloggen; hva skal jeg blogge om her da? Jeg har jo lovd meg selv at jeg ikke skal gå inn på diskusjoner rundt interiør, politikk, mote og sladder, så hva i all verden er det igjen? Jo, det eneste jeg kommer på da, er å blogge litt om ting som ikke er noe av det jeg har nevnt over, men som likevel jeg har meninger om, både sterke og mindre sterke.

På denne tiden av året blir jeg alltid fascinert over alle som, i god tid før vi andre "dødelige" kommer på å tenke på jul og advent, kan fortelle, enten i lunsjen på jobb, på en status på facebook, eller via andre kommunikasjonsmidler, at de for lengst er ferdig med årets julehandel, at de har pyntet huset med alle de nisser, engler og gardiner som de kan oppdrive, at de har sendt julekortene for to måneder siden, at de har både 7 og 10 slag julekaker klare i boks, eller at de har feiret jul allerede. Hva er det med disse menneskene?

Det er jo ikke bare at de, enten bevisst, eller ubevisst (selv om jeg holder en knapp på det første), gir oss andre, som ikke er "klare" til jul, svært dårlig samvittighet for at vi ikke er så strukturerte. Det er noe mer enn det, faktisk. Jeg vet ikke engang om jeg har lyst til å være så strukturert, men likevel så kjenner jeg på en klump i magen av stress, som jeg egentlig tror de liker å påføre oss andre. Ja, jeg er faktisk villig til å gå så langt at jeg vil påstå at disse "gjøre-meg-ferdig-med-julestria-i-august"-menneskene er godt over halve årsaken til at vi "andre" stresser i tiden frem til jul. Det gjør noe med oss, og tar fra oss noe av gleden over adventstiden.

Disse ukene frem til jul, med adventskalendere og nedtelling til den store dagen, de skal jo være fylt med forberedelsene til jul; med baking av julekaker, shopping av julegaver, julekort, pynting med nisser og engler, og alt det andre som hører med. Og tanken er vel at vi skal kose oss med det, det er i alle fall det jeg tenker at jeg skal gjøre. Men når noen klarer å fortelle meg at de allerede har gjort alt dette før desember egentlig var påtenkt, da gjør det noe med meg, og så tenker jeg at det må være meg det er noe galt med.

Men det er jo ikke det, da! Det er jo de andre, de som ikke klarer å vente til desember med å starte på "julestria", det er jo dem det er noe galt med! Ikke at de ikke skal få lov til å drive med alt dette i månedene fra juli til november (jeg mistenker forresten at det er disse menneskene som er grunnen til at vi kan kjøpe julemarsipan og klementiner på butikken i august). Men de trenger jo ikke å fortelle oss andre om det. Hva er vitsen med det, liksom? Hva ønsker de å oppnå, da, utenom å tilføre stress til oss som ikke har kommet så langt enda? Jeg kommer ikke på noen annen grunn, jeg.

Måtte dere få besøk av en nisse som pakker inn gangen i toalettpapir!

Så, til de av dere som leser bloggen min, og som ligger "foran skjema"; godt for dere, om dere synes det er greiest slik, så er det helt lov; men la være å fortelle meg om det. Jeg kommer i mål, jeg også, på mitt vis. Og til dere som er som meg, og kjenner på et begynnende stress fordi disse menneskene er "ferdig"; Vi kommer i mål, selv om vi ikke har begynt i august. Og det viktigste må være følgende budskap: Forsøk å kose deg i adventstida, gjør disse dagene med alt du skal rekke før jul til dager der du koser deg, sammen med familie og/eller venner, eller med deg selv, om du foretrekker det.

For det blir jul den 24. desember, eller en gang før det for de som ikke kan vente til da, uansett om du kjøper gavene i august eller om du kjøper dem 23. desember. Så sant ikke verden går under før vi når så langt. Men da kan de jo bare sitte der, de som har vært klare for jul i flere måneder allerede, med julenisseskjegget fullt av postkasser!

Uke 47 2016 - En syk oppkjøring til adventstiden

Tenke seg til, nå er det allerede første søndag i advent, og dermed er det bare 4 uker igjen til jul! Og det er faktisk bare 5 blogginnlegg igjen før jeg har klart å gjennomføre mitt "nyttårsforsett" for 2016, med et blogginnlegg i uka gjennom et helt år. Det er faktisk mulig at jeg klarer det jeg satte meg fore for nesten et år siden!

Snøball er ikke fornøyd med at adventsstaken har tatt plassen hennes i vinduskarmen!

Denne uka har hos oss rett og slett vært preget av sykdom. Sent søndag kveld begynte Maia med oppkast og diare, så da var det bare å holde henne hjemme på mandag morgen. Amanda våknet med feber og stadig like kraftig hoste, så hun måtte også være hjemme. Dermed var det bare Rune som ble kjørt til skolen på mandag morgen, noe misfornøyd med at han var den eneste som skulle på skolen, og Trond måtte være hjemme med to syke jenter.

Mandag kveld begynte så Rune å kaste opp, han også, så da ble det min tur til å være hjemme på tirsdag med tre syke barn. Rune var nesten fornøyd med at han hadde kastet opp på mandag kveld, selv om han følte seg dårlig, da. Og Maia var i bedring, men var hjemme et døgn til så vi var sikre på at hun var smittefri. Og så var Trond hjemme på onsdag med Rune og Amanda, som fortsatt hadde feber, mens Maia var tilbake på skolen.

Disse har kommet godt med denne uka.

Torsdag morgen var Amanda feberfri, selv om hun forsatt hostet, mens de andre to var ferdig med omgangssyken for denne gang. Siden Amanda ikke følte seg i form så prøvde hun seg med en halv dag på torsdag, slik at jeg fikk vært på jobb noen timer på morgenen, før jeg hentet henne, og hadde hjemmekontor resten av dagen. Det gikk greit å forsøke seg tilbake på skolen, selv om hun hadde hatt tre prøver som hun jo ikke hadde fått forberedt seg til, siden hun hadde vært syk.

Først fredag var vi "tilbake" i normal hverdag, med alle på skole og jobb. Det har jo også blitt roligere ettermiddager, siden de har vært syke på skift, alle tre. Og jeg har hatt sykehus både på jobb og hjemme, og synes nå at det får holde med sykdom for denne gang, selv om Amanda fortsatt hoster endel, så håper vi at neste uke blir bedre i så måte.

Torsdag kveld var Trond og jeg på teaterøvelse mens farmor passet barna her hjemme. Det er godt å komme seg ut litt når en har hatt en slik uke. Heldigvis har vi to holdt oss friske, det hadde jo egentlig vært typisk om vi to også hadde blitt syke, det er nokså utrolig at vi har "gått klar". Torsdag var det jo også "Thanksgiving". Jeg har egentlig lyst til å feire den dagen, men i en travel hverdag så er det ikke akkurat tid til å lage kalkun til middag på en helt vanlig torsdag. Men Trond ordna den greit: han stekte kalkunkorv til middag, det var jo kalkun, det også! Og godt var det, så får vi heller se om det kan bli "skikkelig" kalkun til neste år, det er jo lov å drømme om det, i alle fall!

Kanskje lurt å gjøre dette for å unngå å tømme sparegrisen på "salg"?

Fredag var det så "Black Friday", en dag som det er ganske sprøtt at vi har begynte å markere her i Norge. "Black Friday" har jo oppstått i de land som feier Thanksgiving, siden det er en "inneklemt" dag mellom Thanksgiving-torsdag og helgen.Her i landet er det jo nesten ingen som feirer Thanksgiving, men de vil visst gjerne ha "Black Friday" hele uka, og helst litt videre i de neste dagene også. Personlig foretrekker jeg Thanksigiving foran "Black Friday", men det er nå bare min mening.

Fredag etter jobb må jeg likevel innrømme at vi tok turen til Sandnes for å gå i butikker, ikke for å handle på tilbud (det er forresten kanskje ikke så billig som en skulle tro), men for å handle kalendergaver til årets adventskalendere. Mens jeg gikk i butikker, var Trond og barna på Leos Lekeland og koste seg der helt frem til stengetid. Det var en grei løsning, selv om det er litt ensomt å gå alene på shopping, så fikk jeg i alle fall gjort ganske mye på noen få timer!

Trond har hatt jobbehelg, så han har vi nesten ikke sett denne helgen, i dag har han faktisk vært på jobb i 12 timer (!). Men jeg og barna har forsøkt å få med oss starten på årets adventstid, både i går og i dag. I går var vi på julemesse på "Gamle skolen", og fikk kjøpt de første julegavene, og litt til oss selv også. Og så spiste vil grøt til lunsj mens vi var der. Det er imponerende hvor mye fint som en kunne få kjøpt på julemesse, et flott tiltak.

Klokken fire leverte vi Maia på menighetsenteret, for hun har vært med på "Lys Våken" der, hvor 11-åringer i hele landet har fått tilbud om å overnatte i kirken (eller på menighetssenteret), utforske kirkerommet, og kose seg sammen med andre 11-åringer. De var også med på dagens gudstjeneste, hvor de var med og gikk inn i prosesjon, og deltok i gudstjenesten på flere måter. Jeg synes det er så flott at de får delta på flere slike ting gjennom oppveksten, all ros til kirken og menighetsrådet!

Vi andre var på tenning av julegrana i parken i går, der voksenkorpset spilte mens alle som ville fikk gå rundt julegrana. Det var en fin, men kald, stund, så det var godt det ikke varte så lenge. Etterpå koste vi oss med lørdagsmiddag mens vi så en julefilm sammen med de to minste barna. Og så fant jeg frem adventsstjerner og -staker, og fikk på plass de første tegn til å pynte til jul også her i huset.

Og i dag har det altså vært første søndag i advent. Vi har vært i kirken, og så har vi vært hos tante Åse og feiret fødselsdagen hennes med deilige kaker. Etterpå har vi tent lys her hjemme, i dag var det Rune som fikk tenne det første lyset i adventsstaken, mens vi andre forsøkte å huske ordene til adventssangen. Og så har vi vært på loftet og funnet enda flere lys som vi kan pynte huset med, men det får vi sette opp sånn litt etter litt, det synes jeg er mest gøy, at det liksom dukker opp litt mer for hver dag som går frem mot jul!

Og så er vi spente på om vi snart får besøk av de nissebarna som pleier å komme på denne tiden. Når det skjer, så kan dere lese om det i adventsbloggen vår. Og så må vi bare glede oss til jul, og forsøke å ikke bli stresset av alle som legger ut bilder på facebook av at de er ferdig med årets julehandel, eller at huset er ferdig pyntet, eller at julekortene er sendt i forrige måned, eller at 7 sorter har vært klar i boks i flere dager allerede. For det blir faktisk jul også uten at en er klar med alt i god tid før første desember også!

Uke 46 2016 - Amandas har fylt ni år, og nå kan det bare bli jul!

Nå hadde jeg tenkt å sette meg ned i godstolen og finne noe å bite i, og slappe av og nyte at Amandas fødselsdagsfeiring er over for denne gang. Men så kom jeg på at det tross alt er søndag i dag, og da måtte jeg jo bare finne fram datamaskinen og gå igang med et lite blogginnlegg i stedet. Men godstolen har jeg funnet, det må jeg innrømme, og når bare Trond kommer hjem, så satser jeg på at han ordner noe å bite i for meg, så da kan jeg jo egentlig bare slappe av, og blogge, mens jeg nyter at vi har feiret Amandas niende fødselsdag i dag.

Småfuglene må jo også ha litt kos i en fødselsdagsuke.

Uka har jo i det hele tatt vært noe preget av at Amanda fylte 9 år på torsdag, sånn blir det bare, for er det en ting Trond og jeg er dårlige på, så er det å begrense oss. Dermed har nesten hver dag denne uka blitt preget av denne ni-årsdagen. I alle fall når feiringen av deltagelsen på Stavanger Open sist helg var vel overstått på mandag.

Mandag ettermiddag brukte vi nemlig litt tid på å lage invitasjoner til Amandas fødselsdagsselskap. Vel, egentlig så brukte jeg tid på det, mens Trond kjørte Amanda til speiderøvelse, og var en tur til Egersund for å bytte tilbake til "riktig" bil, etter at den "nye" bilen hadde fått fikset det elektrisk ikke-fullt-så-utfellbare hengerfestet. Så når Amanda kom hjem fra speideren, og Trond kom hjem fra Egersund, så lå det 16 ferdige fødselsdagsinvitasjoner klare på stuebordet.

Denne karen har nok ikke fått med seg at det snart er vinter.

Amanda hadde gitt uttrykk for at hun ønsket seg feiring hjemme i år, og jeg må innrømme at jeg hadde en liten baktanke med at jeg innfridde det ønsket, og inviterte til fest i dag, søndag, hjemme hos oss. Jeg tenkte nemlig, helt korrekt, skulle det vise seg, at dersom vi bare måtte få orden på huset til i dag, så ble det kanskje litt mer orden på huset. Trond har nemlig stått på de siste dagene, og ryddet og ordnet opp, ja, faktisk er jeg litt imponert over mannen som påstår at han ikke ser rotet, for jammen kan han, når han vil (og må)!

Tirsdag fikk Amanda og Trond levert ut invitasjonene før jeg var hjemme fra jobb. Det var først da vi hadde levert ut 16 invitasjoner at jeg innså at jeg hadde kjøpt inn til 16 festdeltagere, og med Amanda lå de jo an til å bli 17. Så jeg var faktisk litt lettet når Trond fikk den første "avmeldingen" ganske fort, og vi kunne puste ut, for da ble de i alle fall ikke flere enn 16. Tirsdag kveld brukte Amanda og jeg til å planlegge bursdagsselskap, mens Rune og Trond var på fotball, og Maia på besøk hos en venninne. 

Onsdag fikk jeg sendt hilsen til avisen, slik at det skulle komme på trykk på fredag (en dag for sent, men det går jo bra), fristen for å få hilsen i avisen på onsdag var mandag klokken 14, da hadde jeg ikke helt kommet på at bursdagen var så nært forestående som den var. Men hilsenen stod på trykk i fredagsavisen, da, ikke dårlig, bare det! 

Etter jobb på onsdag var jeg på handletur i Egersund, for å se etter litt som vi manglet til feiringen, og for å kjøpe bursdagsgaver som Amanda kunne få til frokosten på torsdag. Men det jeg hadde tenkt å kjøpe, det fant jeg ikke i Egersund, så da kjørte jeg like godt til Haua, for på Horjen, der hadde de det jeg ville ha. Onsdag kveld var Trond og Rune ute på refleks-aksjon med klassen, mens jeg var på årsmøte i skolekorpset, og så lagde jeg bursdagskort til Amanda, og pakket inn den siste gaven hennes, før det var natt igien.

Og så kom torsdagen da, og Amandas niende fødselsdag. Dagen startet med frokost og gaver på senga, og ei fornøyd jente, som fikk noe av det hun ønsket seg, enda hun alt hadde fått sykkel i fødselsdagspresang tidligere i høst. Amanda fikk bestemme middag; da ble det fisk, kokt torsk, som smakte fortreffelig. Amanda elsker jo all mat som kommer fra sjøen, så hun er nok en liten "sulejente", den frøkna der. Etter middag fikk hun bake "brookies" og eplekake (fra pose, begge deler), slik at det ble littegrann kake på selve dagen. 

Torsdag kveld var hun ikke i form, stakkars bursdagsbarnet, med hoste og slim. Jeg og Trond hadde tatt oss en tur opp på amatørteaterøvelse, men måtte gå hjem, for hun var rett og slett ikke helt god, lille vennen. Men hun var ikke verre enn at hun ville være med på handletur til Kvadrat etter at jeg var ferdig på jobb fredag. Vi manglet nemlig fortsatt litt ting til feiringen, og siden Trond hadde friuke, og barna fri fra skolen på grunn av planleggingsdag, så passet det greit med en tur til Sandnes. På dagen på fredag hadde Trond og barna satt igang med "prosjekt ryddig hus", så gjett om jeg ble overrasket og glad når jeg kom hjem og oppdaget hvor mye de hadde fått gjort! Dermed kunne jeg bruke fredagskvelden til å sy kjole til Amanda, som hun kunne ha på seg på bursdagsfesten sin.

I går brukte jeg det meste av dagen til å bake og pynte kake, og så ryddet vi videre i huset, da. Rune var med en kompis på tur, og koste seg stort med det. Det går med noen timer når jeg baker kaker, tror jeg hadde gjort meg dårlig i sånne bakekonkurranser, siden det da ofte skal gå så fort. Det går jo mest tid med til pyntingen, å lage "figurer" som skal se "riktig" ut, tar tid, men jeg koser meg jo med det! Og når resultatet innfrir forventningen, så er tiden verdt det. Jeg og Amanda hadde laget oss en skisse av hvordan vi ville at kaken skulle se ut, og den ble fulgt ganske så nøyaktig. Og resultatet ble nokså bra, om jeg skal si det selv, og det må jeg jo, siden det er jeg som blogger her. 

Formiddagen i dag har vi brukt til å gjøre klart til bursdag, rydde ferdig, pynte, lage aktiviteter, og jammen klarte Amanda og jeg å lure inn litt mer baking også. Og så var det tid for den store bursdagsfesten. I dag hadde vi lagt opp til ganske rolige aktiviteter, siden Amanda har hanglet litt i helgen, så tenkte vi det var lurt. Etter at de hadde fått den obligatoriske pølsa, i dag fiffet opp litt med pommes frittes, så delte vi gjengen tilfeldig i 2 grupper, og så fikk halvparten fargelegge tegninger fra "Trolls", mens de andre fikk lage hvert sitt "hårbånd", slik som Poppy i Trollsfilmen har. 

Etter at alle hadde vært innom begge "stasjonene", så lekte de litt på egen hånd, før vi hadde "dans og frys"-konkurranse, selvsagt med musikken fra filmen, og premier med figurer fra filmen til den som klarte seg lengst. Etter to runder med dans åpnet så Amanda gavene sine, før det var kaker og litt salt snacks. Og så var klokka plutselig blitt kvart på seks, og det var nesten slutt på festen, så da fikk alle "gaveposer", som de koste seg med mens de fikk se små snutter fra YouTube fra Trollsfilmen. Festen ble svært vellykket, og med rolige aktivitet var det lavt støynivå, og tiden gikk utrolig fort. Det anbefales!

Etter at de siste gjestene hadde gått hjem, kom farmor, tante og onkel på besøk, og fikk smake kake, de også. Så da var "alle" feiringer, flere dager til ende, vel overstått. Og, som en bonus; huset er ganske mange hakk mer ryddig enn det var på begynnelsen av uken, og vi kan begynne å tenke på å pynte litt til jul allerede nå. Det synes jeg er en stor bonus, faktisk. Det er håp for jula, også her i huset! Hurra!

Uke 45 2016 - Stavanger Open vel overstått - og det nærmer seg jul!

Det nærmer seg jul! I dag er det allerede 13. november, og dermed er det faktisk bare 41 dager igjen til jul. Og det er 18 dager igjen til 1. desember, en merkedag av de større her i huset, for da åpnes første luke i adventskalenderene, og vi starter for alvor nedtellingen til jul. Jeg har en plan om ikke å stresse fremover mot jul, og i stedet forsøke å nyte dagene sammen med barna, selv om det, erfaringsmessig, fort blir litt stress likevel, med alt som en har lyst til å gjøre og klare på de få dagene fra 1. desember og frem til jul. Men, det er i alle fall mitt håp at jeg skal klare å tenke at det viktigste er at vi har en fin tid sammen, og ikke at alt skal være så utrolig perfekt. Jeg håper og tror at det er de gode stundene som barna sitter igjen med når de en gang blir voksne og skal tenke tilbake til barndommens julefeiring.

Med denne innledningen forsøker jeg å si at livet har vært litt bedre denne siste uka om jeg sammenligner med sist uke. Og det skyldes ikke bare at Trond ikke har hatt ettermiddagsuke, selv om jeg hele mandagen satt med en følelse av at jeg måtte skynde meg hjem etter jobb, siden jeg innbilte meg at han skulle på ettermiddag, og ble gledelig overrasket av tanken på at han var hjemme før meg hele uken. Men jeg innrømmer gjerne at det er en god del av grunnen til at livet er lettere, for jeg er nokså avhengig av den mannen min.

I dag har vi feiret farsdag her i huset, på en helt ok måte, om du spør meg. Trond har vært på jobb, og dro dit før noen andre var våkne, slik at frokost på senga ikke var en mulighet, om vi ikke hadde startet sånn midt på natten, noe vi altså ikke gjorde. Jeg fikk sove lenge, selv om det altså var fars-dag, og ikke morsdag, og det var utrolig deilig! Mens pappa var på jobb har barna laget små gaver og flotte farsdagskort til han, og så har vi kost oss i kveld med både taco-middag og farsdagskake, som vi kjøpte på butikken i går. Den stakkars kaka hadde et par turer opp ned under transporten hjem, men overlevde likevel på nærmest mirakuløst vis, og smakte ganske godt til tross for disse turene.

Uken har ellers, her i huset, vært mindre preget av resultatet av valget i USA, og mer av det faktum at skolekorpset skulle spille, og spilte, på Stavanger Open i går, på lørdag. Jeg har nemlig brukt mye av ettermiddagene og kveldene mine til å gjøre ferdig 14 rysjeskjørt, 12 magebelter, 14 rose-hatter, 12 mini-hatter, 12 slips, 2 store hatter, og eget magebelte og halstørkle til dirrigenten. Nå hadde vi jo fått begynt litt før helgen, men det er ingen tvil om at det har gått med noen timer til kostymer denne uka.

Jeg må få skryte litt av Amanda, for hun har faktisk hjulpet til en god del med søm denne uken, og har lært seg å sy både rynketråder og rettsøm, og er veldig klar for å lære mer. Og så har jeg fått hjelp igjen av Åse på onsdag, ja, uten dem to hadde jeg garantert tilbrakt enda mer tid bak symaskinen enn hva jeg har gjort. Nå er det egentlig helt greit, for jeg trives nok over gjennomsnittet godt bak symaskinen, og synes det er gøy å tenke ut løsninger som jeg kan klare å lage, og etter å ha laget 14 klovnebukser i februar, og nesten 40 trollmannskutter i mai, så har jeg skjønt at jeg er ganske god på "masseproduksjon" av kostymer. Og de ble ganske så stilige, om jeg skal si det selv.

Fredag kveld hadde de generalprøve på Soknatun, og så var det konkurransedag i går, på lørdag. Hele gjengen, 25 korpsinger, 18 drilljenter, og et ukjent antall foreldre, besteforeldre og søsken, pakket oss i bilene, og tok turen inn til Stavanger Forum, der Stavanger Open ble holdt. Det gikk veldig bra, de spilte enda bedre i går enn på fredag, og endte på en hederlig fjerdeplass med 92 poeng, noe de har all grunn til å være fornøyd med! Så i morgen blir det feiring med kaker og kos for hele gjengen. 

Uken har jo ikke forløpt helt uten dramatikk på hjemmefronten, det begynner jo å bli mer regelen enn unntaket, for å si det slik. Onsdag morgen følte Rune seg helt elendig, hodet verket som fy, og han sa han følte at han hadde en vulkan i magen som var i ferd med å bryte ut, så dermed ble det en dag hjemme på oss to den dagen. 

Jeg kan heldigvis jobbe litt hjemmefra, i tillegg har vi hatt en ganske grei uke på jobb, siden vi holder på med skifting av vinduer, og dermed har gått ned litt på pasientantall, så da var det egentlig greit nok å få en dag hjemme. Rune gikk dermed glipp av avslutning for fotballen som var på kvelden, men det får stå sin prøve, er en ikke i form, så blir det slik det blir. Han kom seg heldigvis i løpet av dagen (jeg tror kanskje det har vært et migrene-anfall han har hatt), slik at han var tilbake på skolen på torsdag.

Og så var det vinterdekkene til den nye bilen, da. Trond var først i kontakt med bilforhandleren på fredag i forrige uke og ville få hentet dem. Nei, de måtte stille om på noe når vi la på dekkene, så bilen måtte inn til dem. Dermed avtalte Trond at de skulle hente bilen på jobben min mandag, få lagt om dekkene, og levere bilen tilbake når de var ferdig. Men både mandag og tirsdag kom og gikk uten at de hentet bilen, for det viste seg at den som Trond hadde avtale med, hadde vært hjemme med syke barn. Onsdag skulle jeg levere bilen på morgenen, og få den levert når den var ferdig, men da ble jo Rune syk, så dermed falt det også i fisk. Så torsdag var jeg innom og hentet dekkene og fikk forklart hvordan vi skulle stille om det som måtte stilles, og så la Trond om dekkene torsdag kveld. 

Så langt, så godt. Fredag tok Trond den nye bilen på jobb, for han skulle låne henger der før Stavanger-tur på lørdag, og jeg skulle kjøre min "gamle" bil til jobb. Jeg og barna pakket oss ut i bilen, og var på vei til skolen, men kom bare akkurat ned bakken vår før clutchen røyk, og vi ikke kom oss av flekken. Da var det bare å ringe svigermor, og be henne hoppe i klærne, og komme og hente barna, for å få dem til skolen, for deretter å komme tilbake og hente meg, slik at jeg kunne låne bilen hennes til jobb. Imens organiserte Trond med et lokalt bilverksted at de skulle hente bilen og se på den (så bra at de kunne hjelpe oss på kort varsel, og få bilen bort fra oppkjørselen til oss og naboen.) 

Når Trond så skulle "slå ut" det elektriske hengerfestet på den nye bilen fredag ettermiddag, viste det seg at det ikke virket, så dermed endte også den bilen på verksted fredag kveld, mens vi akkurat nå har en lånebil som hadde hengerfeste, slik at vi fikk med oss tilhengeren til Stavanger likevel. Så dermed fikk vi med oss alle instrumenter som trengte litt større plass, og i tillegg var det plass til at vi kunne handle litt på Ikea før vi dro hjem, så nå har stua fått et lite "løft", og Amanda har fått ny skrivepult, om vi bare finner tid til å skru den opp.

Alt i alt har det vært en bedre uke denne uken enn sist uke, til tross for biltrøbbel og sykt barn, men nå skulle det vel kanskje ikke så mye til for at det skulle bli bedre heller, siden sist uke vel kanskje var på et absolutt lavmål. Og når det nå nærmer seg jul, så er det mye både å være glad for og glede seg til, så da satser jeg på at det gjør susen også i ukene fremover!

Uke 44 2016 - Et møte med veggen

I dag hadde jeg egentlig ikke lyst til å blogge. Jeg stod på badet i formiddag og lurte på om jeg skulle late som om jeg hadde glemt det. Det hadde jo ikke gjort noe, jeg tviler på at det hadde gjort særlig forskjell, sånn i det større bildet, mener jeg, om jeg ikke hadde skrevet noe i bloggen min i dag. Ja, det hadde jo betydd at jeg ikke hadde klart nyttårsforsettet mitt, men det hadde vel egentlig bare vært et av veldig mange nyttårsforsett som ikke blir oppfylt.

Men så snart jeg hadde tenkt den tanken, der jeg stod på badet, så tenkte jeg at det ble for dumt å late som om jeg hadde glemt det, når jeg egentlig stod der og husket på det akkurat da. Så da blir det blogging i kveld også, likevel, da, selv om jeg er både trøtt og sliten og gretten og småsur og trist og lei, og litt syk, på toppen av det hele. 

Om du var i tvil - det har vært KALDT denne uka!

Ja, for denne uka, den fortsatte jo der forrige uke sluttet, med en syk meg. Mandag morgen var på ingen måte helsa noe bedre enn på søndag kveld, og etter å ha gjort et tappert forsøk på å stå opp, for bare å nesten ramle ned trappa, så innså jeg at jeg hadde lite på jobb å gjøre. Mandag ble dermed tilbrakt under dyna for min del, jeg tror jeg var våken i korte perioder mens jeg sendte meldinger med de som var på jobb, for å redde en stressa situasjon der, siden jeg var borte, og jeg er rimelig sikker på at jeg gjorde lekser med Amanda i senga mi, men ellers så er det lite igjen av mandagen som huskes, sannsynligvis fordi jeg sov.

Det var visst Halloween på mandag også, ser jeg...

Trond var hjemme fra jobb mandag, han også, nær sagt heldigvis, for han var ikke helt i form, han heller, og det var bra, for ellers måtte barna nok ha klart seg selv mandag ettermiddag. Trond har nemlig hatt nok en ettermiddagsuke. Nå har jeg kommet helt ut av tellingen på hvilket nummer dette er, men hadde du spurt meg fredag kveld, ville jeg nok svart at det var den tusende ettermiddagsuken for i år. Jeg var en smule lei fredag kveld, kan du tro.

Tirsdag var jeg tilbake på jobb, og det var også Trond. Jeg klarte i alle fall å komme både opp og ned trappa uten fall-tendens, så dermed reiste jeg på jobb, men ut over dagen så var formen igjen fallende. Rune skulle vært på fotballtrening utendørs tirsdag, men jeg turde ikke utfordre skjebnen og tilbringe en time utendørs i den kulden vi har hatt denne uka, så jeg spurte lillegutt om det var greit at vi sløyfa treningen. Rune var litt redd for at det ville bety at han måtte slutte på fotballen, men når jeg lovde at jeg skulle ta all skyld for at han ikke var på trening, så var det greit. Jeg mistenker egentlig at Rune også syntes det var greit å slippe å være utendørs en time, men han sa ikke det, altså!

En liten bil med store drømmer fra Tronds jobb. 

Jeg og Amanda var på foreldresamtale på skolen tirsdag kveld også. Det er alltid en fryd, Amanda er både snill og flink på skolen. Jeg må innrømme at jeg enkelte ettermiddager lurer på om det er den samme jenta som er på skolen og her hjemme, men så tenker jeg at det er sikkert greit at hun tar ut frustrasjonene her hjemme, likevel. Tror jeg, i alle fall.

Onsdag var Rune hos helsesøster og fikk tatt den vaksinen han skulle fått forrige uke. Trond fulgte han, og satt og pratet med Rune og sa han kunne holde pappa i hånda og klype så hardt han kunne, mens helsesøster satte vaksinen. Når hun sa at hun var ferdig, var Rune nesten ikke klar over at hun hadde stukket. "Mamma hadde rett", sa han, "det var bare et lite stikk, jo!" 

Før det hadde Rune og pappa vært på en avtale i Egersund, og spiste pølse i brød til frokost der. Etterpå tok han buss til Mydland i bursdag, der han spiste pølser i bursdagsmiddag, og så tok han bussen tilbake til Haua, og gikk til farmor. Når jeg så kom hjem, og hentet barna, så fant jeg og jentene på at vi skulle ha noe varmt til kvelds, og dermed ble det pølser til kvelds her hjemme også. Så onsdag spiste Rune pølse i brød eller lompe både til frokost, middag og kvelds. Om jeg skulle tro enkelte av innleggene som jeg har sett på facebook denne uka, så er det tydeligvis svært farlig. Huff og huff!

Torsdag var det foreldrefest for speideren på kvelden, den var også utendørs. Jeg var fortsatt sånn halvveis syk, og turde igjen ikke å friste skjebnen med 1 time utendørs, så dermed fikk de to gå alene på festen. Begge jentene fikk nye speiderskjerf, siden de har avansert i troppene. Jeg og Rune gikk i stedet på øvelse med amatørteateret, det var innendørs, og dermed "innafor" i mitt hode. Når jentene var ferdig på fest, kom de også til øvelse med teateret, så dermed hadde jeg alle mine tre med meg på øvelse. Men gjengen i amatørteateret er heldigvis en raus gjeng, så det gikk egentlig veldig greit, da!

Fredag ettermiddag møtte jeg veggen, littegrann. Jeg kom hjem til et hus som var enda litt mer kaotisk enn hva det er til vanlig, og hadde akkurat fått en litt dårlig nyhet på jobb, og stresset litt over gjennomsnittet over alt som jeg burde få gjort de neste månedene, i tillegg til husarbeidet som er sørgelig forsømt, og endte derfor med å knekke litt sammen, rett og slett. Det går bedre nå, sannsynligvis fordi Trond har vært hjemme i helga, og ikke skal på ettermiddag på "hele" 3 uker fremover, men så blir det vel fort en ny nedtur når den uka kommer. 

Helga har, til en viss grad, vært preget av at skolemusikken skal delta på Stavanger Open neste helg. Jeg holder nemlig på å sy noen enkle kostymer som de skal ha på seg, og det begynner å haste litt med å bli ferdig med dem. Men vi har da rukket å gjøre litt annet også, da. I går var det mye som skjedde på Haua. Vi begynte dagen på Horjen, der barna fikk "perle" med nabbi-perler, og jeg fikk handlet noen kalendergaver til årets adventskalendere. Deretter tok vi turen til biblioteket og leverte og lånte bøker, før vi endte opp i svømmehallen, der det var lørdagsåpent. 

Det var kinoens dag på lørdag også, men siden vi alt hadde sett "Trolls", og av de andre filmene, var det en med 12 årsgrense som fristet mest, så endte vi opp med å se film her hjemme i stedet. Maia hadde besøk av en venninne, som overnattet hos henne, og vi koste oss med flettepizza og masse godterier. Når barna endelig hadde kommet seg til sengs, og vi hadde hatt litt voksentid, så skulle jeg gå inn til Maia og venninnen hennes og si at det måtte bli stille nå. Men jeg måtte snu i døra, for det synet som møtte meg, gjorde at jeg knakk sammen av latter. Der satt nemlig de to frøknene og spilte sjakk, sånn langt utpå kvelden. Snakk om pre-tenåringsopprør!

Dagens frokost - Arme Riddere - Det er greit å ha Trond hjemme!

I dag har jentene vært på øvelse med skolekorpset, mens jeg har sydd kostymer. Vi var en tur oppom og hørte litt på dem, og det vil jeg si, selv om jeg selvsagt er fullstendig inhabil, at det låter skikkelig bra. Jeg fikk faktisk tårer i øynene, og gleder meg til å se dem opptre på Stavanger Open neste lørdag. Og det er mest på grunn av musikken, og ikke kostymene, selv om de selvsagt er prikken over i-en. 

På kvelden var Trond og ungene på "Skremmekveld" i Rekedal her på Haua. Siden det var utendørs, og jeg fortsatt ikke føler meg helt på topp, og siden jeg i tillegg egentlig synes en mørk skog er skummel nok uten at noen forsøker å skremme meg der på toppen, og siden jeg faktisk har en del igjen å sy, så var jeg ikke med. I kveld har jeg til og med kalt ut "troppene" (i form av min kjære søster) for å få hjelp med kostymene. Nå er de ikke helt ferdige enda, men jeg jobber jo som kjent best under press (bortsett fra de kveldene jeg møter veggen), så de skal nok bli ferdige før lørdagen opprinner, skal du se!

Rune har hatt besøk av denne lille ugla i helga. "Klassebamse" på besøk er stas!

Nå driver Snøball på og hinter kraftig til at hun vil ha drikke i skålen sin, så nå får jeg gi meg for i kveld, tror jeg. Eller, jeg tok bare en pause, og ga henne mat og drikke. Men nå skal jeg gi meg. 

Uke 43 2016 - Det er fort gjort å glemme

Så har vi lagt bak oss en ny uke, en som har endt opp med å være litt utenom det vanlige, av flere grunner, egentlig, ikke bare fordi Trond og jeg har prestert å glemme både det ene og det andre denne uka, selv om akkurat det kanskje er det som har preget uka likevel.

Uka begynte bra, med Trond på formiddag, alle på skole og jobb, og alle avtaler under kontroll. Mandag var en fin dag, med andre ord. På ettermiddagen var jeg til og med ute på vift på egen hånd, på forening sammen med venninner. Det gjorde godt, av og til er det deilig å legge bort alle bekymringer hjemme og komme ut av huset uten mann og barn, og bare være seg selv. Så mandag var en ganske så god dag, på alle måter.

En fin dag.

Mens jeg var på forening, innså jeg at Rune skulle til helsesøster for å få vaksine tirsdag (det hadde vi glemt), men at en av oss foreldrene skulle følge. Siden både jeg og Trond skulle på jobb på dagtid, ble det vanskelig å få til, så heldigvis er en av damene i foreningen helsesøster, og kunne gi beskjed om at vi måtte utsette dette til neste uke, når Trond har mulighet til å følge uten å måtte ta fri fra jobb.

Tirsdag morgen var det kaldt, skikkelig kaldt, med minusgrader og frostrøyk og hele pakka. Jeg forsøkte å finne frem ullundertøy til barna (nå endte det bare med at Maia tok på seg ullundertøy, Amanda mente det klødde, og Rune hadde vokst ut av det han hadde), vi fant frem votter, hansker, luer og skjerf, og jentene fikk på vinterjakker, mens til Rune fant jeg ingen jakker som var store nok. Gutten vår har nemlig vokst litt det siste året. Så da jeg dro til jobb, var det egentlig bare en ting jeg tenkte på, og det var at gutten vår trengte en ny vinterjakke.

Kalde og mørke morgener, også på Titania.

Da jeg var ferdig på jobb, fant jeg derfor ut at jeg skulle ta turen innom Eikunda og se om jeg kunne finne en jakke til Rune. Jeg ringte Trond, og minte han på at Rune skulle på fotballtrening, og vi ble enige om at jeg skulle finne jakke. Deretter gikk jeg på handletur og fant både jakke og ulltøy til Rune. Tilbake i bilen oppdaget jeg så at Trond hadde både forsøkt å ringe og sende melding. Vi skulle nemlig vært på foreldresamtale angående Rune ti over halv fem. Da var klokka fem.

Til mitt forsvar: jeg oppdaget både lapp med beskjed om vaksine og lappen med tidspunkt for foreldresamtale sist fredag morgen, da Rune og Amanda begge var syke, og ikke skulle på skolen. Jeg hadde da skrevet på at vi ønsket vaksine, og at vi kom til foreldresamtale, og Trond leverte lappene fredag morgen, men så ble det ikke registrert i kalenderen vår at dette skulle skje, siden jeg gikk på jobb, og Trond var hjemme med 2 syke barn. Dette var den første feilen, den neste var det kalde været på tirsdag morgen, som fikk meg til å prioritere innkjøp av varme klær til gutten.

Heldigvis fikk vi kontakt med kontaktlærer, og avtalt nytt tidspunkt allerede onsdag. Jeg holdt på å glemme det igjen, da, for jeg var såpass tidlig hjemme fra jobb at vi rakk middag før samtalen, men Trond hadde heldigvis kontroll, så da var vi på samtale sammen med gutten klokka fem. Etterpå gikk vi innom butikken og skulle handle litt kos til kvelden, da vi plutselig innså at Amanda skulle være på speideren omtrent akkurat da, og det hadde vi klart å glemme. Så da var det bare for Trond å stikke hjem og hente Amanda, og få henne kjørt til Speideren, om enn noe forsinket.

Mer bilder fra Tronds jobb. Her motorsportsenter.

Så kom torsdag. Torsdag morgen våknet Maia med feber, verk i muskler og ledd, og et hode, som i følge henne selv, kjentes ut som om det veide ett tonn. Jeg hadde ingen som helst mulighet for å være hjemme torsdag, så Trond måtte snu i døra på jobb for å gå hjem og ta seg av sykt barn, mens jeg gikk på jobb og forberedte dem på at jeg måtte være hjemme fra jobb fredag for å ta meg av Maia hvis hun fortsatt var syk, siden Trond hadde lovt at han skulle komme på jobb fredag.

Nå viste det seg at Trond hadde glemt at han ikke skulle på jobb fredag, for han hadde en avtale som skulle vare hele dagen fredagen, og hadde tatt fri fra jobb på grunn av dette. Det hadde han helt glemt, inntil jeg sjekket kalenderen sent torsdag kveld, og minte han på dette.

Trond finner stadig flotte bilde-motiver.

Fredag morgen var Maia fortsatt like tung i hodet, med feber og hele pakka, så dermed måtte hun og jeg holde oss hjemme. Jeg skal innrømme at det gjorde godt for min egen del også, jeg var skikkelig sliten, og det var godt å ha en rolig formiddag hjemme sammen med en redusert frøken. Og så fikk jeg lov til å hente Amanda og Rune på skolen når de var ferdige klokka 12, noe jeg aldri har fått gjort før, så det var veldig kjekt å få gjøre for en gangs skyld. Av og til er det ikke så dumt med en dag hjemme med sykt barn, særlig siden jeg hadde fått gjort mye klart på jobb på torsdag, så jeg ikke hadde så skrekkelig dårlig samvittighet for å være hjemme, heller.

Fredag ettermiddag og kveld koste vi oss med barna. Amanda og jeg malte med fingermaling, og koste oss med det. Og så spilte vi Cluedo, og koste oss med fredagskos og julebrus. Og så endte jeg og Trond (og Maia en periode) kvelden med å se 227 minutter med amerikansk histore. Til tross for at Maia ikke var helt i slag, men i bedring, så ble altså fredagen en nokså fin dag for oss alle sammen.

Lørdag morgen lurte Trond på om vi skulle ta den turen til IKEA for å få handlet nytt stuebord og litt til. Joda, alle vi andre var med på det, Maia følte seg i grei nok form til det, og dermed ble det bestemt at vi skulle dra avsted. Første stopp var Egersund, for å låne tilhenger fra Statoil, men så viste det seg at de ikke hadde ledig henger. Dermed tenkte vi at vi kunne handle litt i Egersund i stedet, men så oppdaget jeg at jeg hadde fått en SMS. Det viste seg nemlig at Amanda skulle vært i bursdag omtrent akkurat da, noe vi også hadde klart å glemme.

Så da var det bare å snu nesa mot Haua uten at det ble noen handling i det hele tatt, og få Amanda, dog en god halvtime for sent, levert i bursdagsselskap. Så det ble ingen handletur på oss, utenom en tur på Kiwi, da, for å handle inn til lørdagsmiddag, og en tur innom lekebutikken her på Haua, så barna fikk gått litt i butikk likevel, mens Amanda var i bursdag.

Ja, denne uka har vært en uke i forglemmelsens tegn, vi har klart å glemme avtaler både her og der, og en begynner nesten å lure litt på om en har begynt å bli så gammel at det er på tide å skylde på alderen. Men sannsynligvis er det vel brutte rutiner med sykdom og tilfeldige feriedager som har gjort oss forvirret og glemsk. Det er i alle fall lov til å håpe på at det ikke ligger noe mer alvorlig enn det bak all glemmingen denne uken.

Amanda gleder seg til jul.

Nå ser jeg at jeg har glemt å si noe om dagen i dag, men det er egentlig fordi det er lite å si om dagen i dag. Jeg begynte nemlig å kjenne på en sår og vond hals når jeg la meg i går kveld, og våknet med feberfølelse, et hode som føles som en blyklump, sår hals, og verk i muskler og ledd. Lyder det kjent? Vel, sofaen har vært mitt tilholdssted i dag, etter at jeg da endelig kom meg ut av senga litt utpå dagen. Jeg har gått inn og ut av drømmeland, ja, selv dagens blogg er skrevet etappevis, siden kreftene ikke helt strekker til noe som helst.

Nå får vi bare håpe at ikke alle avtaler for uken som kommer har blitt forskjøvet på grunn av at klokka ble endret i natt, for da blir det nok fort nye "forglemmelser" på oss her i familien, siden den elektroniske kalenderen har gjort oss litt avhengig av den. Og så satser vi på at det blir en ok uke, selv om jeg akkurat nå ikke føler meg helt klar for en ny uke, og på toppen av alt, så har jo Trond ettermiddagsuke igjen, så oddsene er vel kanskje ikke i vår favør. Men det er alltid lov til å håpe!